(Du er ikke pålogget) 
 

Næringsretta midlar til regional utvikling (RDA)

Opprett ny søknad på støtteordning

R E T N I N G S L I N E R

NÆRINGSRETTA MIDLAR TIL REGIONAL UTVIKLING,

KOMPENSASJON FOR AUKA ARBEIDSGJEVARAVGIFT

Statsbudsjettet kap. 551, post 61.

Vedtekne i Nærings- og miljøutvalet 03.06.08, og i Fylkesutvalet 30.06.08.

Tillegg i V Forvaltning, punkt 5, blei vedteke i Fylkesutvalet 27.03.09

Administrativt endra 04.02.10, som følgje av vedtak om endra forvalting, NM 01.09.09 og Fylkesutvalet 28.09.09

I GRUNNLAG FOR MIDLANE

Næringsretta midlar til regional utvikling, kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift, skal gå til

område som ikkje har fått gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift (DA). Berekninga av DA

vart frå 2007 berekna ut frå kvar verksemda er lokalisert, og ikkje arbeidstakar si adresse som

tidlegare. Kommunar som ikkje har fått gjeninnført DA frå 2007 og som kan ha rett på

kompensasjonsmidlar er Vanylven, Sande, Herøy, Haram, Stordal, Midsund, Aukra, Eide,

Gjemnes og Nesset. Kompensasjonen tilsvarar auken i arbeidsgjevaravgift utover bagatellregelen.

II FORDELING AV MIDLANE

1. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) løyver midlane til dei aktuelle

fylkeskommunane som folkevalde organ. Fylkesvis fordeling skjer med utgangspunkt i

avgiftsauken for privat sektor i det enkelte området. Den vidare fordelinga til

kommunenivå skal vere basert på grunnlagstala frå KRD sine utrekningar for den

fylkesvise fordelinga. Nærings- og miljøutvalet vedtek fordeling av

kompensasjonsmidlane.

2. Møre og Romsdal fylkeskommune kan halde tilbake midlar eller endre forvaltinga av

midlane dersom:

a) Handlingsplan for midlane ikkje er tilstrekkeleg forankra i det lokale næringslivet.

b) Midlar ikkje er nytta i samsvar med retningsliner og lokal handlingsplan

c) Rapporteringskrav ikkje er innfridd, t.d. når rapporteringa er ufullstendig eller

manglar.

d) Midlar er akkumulert utan at det er gjort særskilt avtale om dette med Møre og

Romsdal fylkeskommune (sjå punkt VIII FOND)

III MÅL FOR MIDLANE

1. Midlane skal gå til tiltak som gir varige positive effektar for regionane og næringslivet, og

ta utgangspunkt i dei langsiktige utfordringane i dei aktuelle områda.

2. Tiltaka skal i størst mogleg grad vere i samsvar med lokale planverk for nærings- og

samfunnsutvikling, Fylkesplan, Handlingsprogram for verdiskaping og KRD sine sentrale

mål for midlane.

3. Samarbeid på tvers av regionar og kommunar er ønskjeleg.

IV ORGANISERING

1. Fylkesutvalet er øvste organ for midlane i Møre og Romsdal fylkeskommune, og skal

 godkjenne lokale handlingsplanar.

2. Nærings- og miljøutvalet er styringsgruppe, og fordeler midlane til kommunane.

3. Møre og Romsdal fylkeskommune, ved Regional- og næringsavdelinga skal vere

koordinator for ordninga og legge til rette for erfaringsoverføring og kunnskapsutvikling.

Eit arbeidsutval, med 3 representantar frå lokale plangrupper, skal fungere som

tillitsvalde, og bistå i dette arbeidet

4. Lokal plangruppe skal utarbeide årlege handlingsplanar for bruken av midlane i den

enkelte kommune. Kommunar kan samarbeide om regional plangruppe og felles

handlingsplan.

5. Kommunen er ansvarleg for å forvalte midlane i samsvar med regelverk og lokale

 handlingsplanar.

6.  Innovasjon Norge handsamar alle bedriftsretta prosjektsøknadar med kostnadsramme

 over 150.000 kr. Enkeltsaker under 150.000 kr i kostnadsramme skal behandlast av

kommunen i samsvar med lokale avgjerdsprosedyrar for tildeling av bagatellmessig støtte.

V FORVALTING

1. For å sikre engasjement og medverknad frå næringslivet i kommunane som er omfatta av

ordninga, skal representantar frå næringslivet ha ein sentral plass i utarbeidinga av planar

og prioriteringar for midlane. Andre viktige samfunnsaktørar, som til dømes kommunane,

FoU og høgskulemiljø, skal også sikrast brukarmedverknad gjennom deltaking i

planprosessarbeidet. Desse utgjer lokal plangruppe.

2. Det skal i handlingsplanane gjerast greie for organisering og planprosess.

3. Handlingsplanane skal fremmast for godkjenning i Fylkesutvalet etter at dei har vore

handsama i Nærings- og miljøutvalet. Planar som held seg innafor det sentrale regelverket

skal ikkje overprøvast av Fylkesutvalet.

4. Mynde til å vedta løyvingar er lagt til kommunen. Vedtak skal vere i samsvar med

satsingsområde i lokal handlingsplan. Løyving til tiltak utanfor satsingsområde må

godkjennast av Møre og Romsdal fylkeskommune, ved Regional- og næringsavdelinga.

5. Dei lokale plangruppene har mynde til å foreta omdisponeringar innan dei vedtekne

satsingsområda i handlingsplanen. Om plangruppene ønskjer å nytte eventuelle restmidlar

til nye satsingsområde/tiltak, skal dette leggjast fram ved den årlege handsaminga av

handlingsplanane i Fylkesutvalet.

6. Kommunen kan ikkje gje tilsegner ut over løyvd beløp frå fylkeskommunen og eventuelle

overførte rammer frå tidlegare år.

7. Prosjekt med søknadsbeløp som utgjer over halvparten av siste års tildeling skal drøftast

med Møre og Romsdal fylkeskommune, ved Regional- og næringsavdelinga.

VI RETNINGSLINER FOR BRUK

I tråd med St.meld. nr. 21 (2005-2006) er det utarbeida nye og i hovudsak felles

 retningslinjer for kap 551, post 60 ”Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling”, og  kap 551, post 61

”Næringsretta midler til regional utvikling”. Retningslinjene er endra for å gje fylkeskommunane

ei viktigare rolle når det gjeld forvaltninga av midlane over kap 551, post 61, og for å

harmonisere kva for tiltak midlane frå dei to budsjettpostane kan støtte.

1. Retningslinjene byggjer i hovudsak på prinsippet om negativ avgrensing. Det vil seie at

det som ikkje er spesifisert som forbode, er tillate så lenge det ligg innan dei ønskja måla

for midlane.

2. Midlane kan nyttast både til bedriftsretta tiltak og til generelle tilretteleggjande tiltak.

3. Midlane kan brukast til ei rekke tiltak innan ulike sektorar for å gjere næringslivet meir

konkurransedyktig og lønsamt, til dømes innan FoU og nyskaping, kompetanseheving,

samarbeid mellom skule og næringsliv, næringsretta program i regi av

verkemiddelapparatet og digital infrastruktur.

4. Midlane kan brukast på samferdsel dersom prosjektet ligg inne i vedteken fylkesvegplan

eller i NTP.

5. Midlane kan brukast til investeringar i fysisk tilrettelegging for næringsverksemd,

stadutvikling og liknande.

6. Midlane kan ikkje nyttast til finansiering av investeringar i, eller ordinær drift av,

fylkeskommunal eller kommunal tenesteproduksjon.

7. Midlane kan ikkje nyttast til investeringar i eigenkapital i verksemder, som til dømes

aksjekapital. Det gjeld både bedriftsretta og tilretteleggjande tiltak.

8. RDA-midlar kan ikkje finansiere meir enn 50 % av totalkostnad for bedriftsretta tiltak.

For tilretteleggande tiltak kan RDA-midlar nyttast som einaste finansieringskjelde.

9. RDA-midlane skal ikkje brukast til ordinær drift. Samme tiltak bør ikkje støttast lenger

enn inntil tre år.

10. RDA-midlane kan ikkje nyttast til tiltak innan følgjande sektorar, då det gjeld særskilte

reglar for berekning av DA i desse:

a) Transportsektoren.

b) Verftssektoren.

c) Fiskeri- og landbruksverksemd i sone Ia.

d) Offentleg verksemd.

Sjå utdjupande informasjon på - http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd (pr 02.11.09)

VII DIREKTE BEDRIFTSRETTA TILTAK

Bedriftsretta tiltak er direkte finansiell støtte til ei eller fleire verksemder til målretta og avgrensa

utviklingsprosjekt eller investeringstiltak

Innovasjon Norge (IN) skal medvirke til kvalitet og framdrift i gjennomføringa av næringstiltaka,

og sikre at søknadar er i samsvar med overordna distrikts- og regionalpolitiske målsettingar og

lokale prioriteringar. IN skal vidare sjå til at innvilga prosjektstøtte er i samsvar med

statsstøtteregelverket.

Retningslinjer for saksbehandling av bedriftsretta tiltak

1. Saker med over kr 150.000 i kostnadsramme skal sendast til Innovasjon Norge.

Eventuelle enkeltsaker under dette beløpet må behandlast av kommunen i samsvar med

lokale beslutningsprosedyrer for tildeling av bagatellmessig støtte.

2. Viss RDA-midlane skal brukast bedriftsretta må kommunen sette av midlar til Innovasjon

Norge i sin handlingsplan. Bedriftsretta saker under 150 000 i kostnad skal finansierast frå

den potten kommunen har sett av til dette i handlingsplanen.

3. Innovasjon Norge skal gjennomføre all saksbehandling i samsvar med sine etablerte

rutiner for direkte bedriftsretta støtte.

4. Innovasjon Norge skal i alle saker innhente godkjenning frå lokal plangruppe. Det bør i

 større grad søkast å kombinere RDA-midlar i prosjektfinansieringa med IN sine ordinære

virkemiddel på tiltak som IN normalt ikkje har rammer til å prioritere.

5. RDA midlar skal utelukkande komplettere og aldri erstatte bruk av IN sine ordinære

virkemiddel.

6. RDA-midlane kan finansiere inntil 50 % av total kostnadsramme for bedriftsretta tiltak

 7. Bedriftsretta støtte skal ikkje vere av eit slikt omfang eller innretning at den kan oppfattast

som urettmessig konkurransevridande

8. Reglane for bagatellmessig støtte seier at ei bedrift kan motta maksimalt 200 000 euro

over ei tre-års periode.

9. Fribeløpsordninga* er rekna som bagatellmessig støtte.

10. Støttemottakar har plikt til å opplyse om tidlegare tildelt bagatellmessig støtte. Om ei

verksemd tek imot meir støtte enn bagatellregelen tillet, eller for tiltak som ikkje er innan

regelverket, er det verksemda som risikerer å betale tilbake tilskotet.

* Meir info på

 www.regjeringen.no/finansdepartementet/tema/skatter_og_avgifter
 

VIII FOND

I heilt spesielle tilfelle, og etter avtale med Møre og Romsdal fylkeskommune, ved Regional- og

næringsavdelinga, kan midlane settast i fond. Fondet må då ha eit klart avgrensa formål og eigne

vedtekter/retningsliner.

IX PROSEDYRAR

1. Kommunen skal etter vedtak om løyving sende tilsegnsbrev med vilkår for tilsegna.

a) Normalkrav til innhald i tilsegnsbrev er gjort greie for i tildelingsbrevet til

kommunen.

b) Tilsegnsbrevet skal gje ein frist for ferdigstilling og rapportering, og gjere greie

for prosedyrar og dokumentasjonskrav knytt til utbetalinga.

c) Tilsegnsbrevet skal gje opplysningar om klagerett, jf. kommunelova § 29 og

forvaltingslova § 28.

d) Sluttutbetaling skal alltid skje etterskotsvis mot rapport og rekneskap. Det kan

gjerast delutbetalingar til påløpne utgifter med inntil 75 % av løyvd tilskot.

X RAPPORTERING

Kommunen skal kvart år rapportere på bruken av midlane, jf. reglar fastsett i tildelingsbrevet.

Kommunen må etablere eit system som legg til rette for innsyn og kontroll med omsyn til både

økonomi og målstyring.

1. Bedriftsretta tiltak: Kommunen skal i samarbeid med prosjekteigar ta ansvar for å

innhente og oversende fullstendig prosjektrapport og rekneskap (revisorgodkjent for

tilskot over kr 100 000,-) til Innovasjon Norge, som skal rapportere dette vidare til

Kommunal- og regionaldepartementet.

2. Tilretteleggande tiltak: Kommunen har rapporteringsansvar til KRD gjennom Rapp.13.50.

 

 

Det er i tillegg gjort eit vedtak i utval for samfunnsutvikling 14.02.2024, USU-sak 19/24, som seier følgjande: 

Utval for samfunnsutvikling vedtek å opne for søknadar slik at alle i Herøy kan få moglegheit til å søke på gjenståande RDA-midlar.
1. Det må søkjast via www.regionalforvaltning.no
2. Søknadsordninga vert opna 16.02.2024
3. Søknadar må leverast innan 01.04.2024

Utvalet vedtek at det vert lagt til grunn følgjande kriterie, i tillegg til opphavlege kriteria for RDA-ordninga:

  • Støtte til utviklingsprosjekt i Herøy som legg til rette for auka vekst, verdiskaping og bulyst.
  • RDA-midlar kan ikkje finansiere meir enn 50 % av totalkostnad i prosjektet eks. mva.

 

 

 

 

Støtteordninger


Flere utvalg på støtteordninger
De siste ordningene innen